Fjelltur til hest!

En nydelig dag i de Vannøyske fjell.. Jeg med Barsken og Carina med Red ut på tur. Fantastisk dag!

 

Alli-Allå! Jeg fant en SJAMPONG!

Ute med elever  dag, vi har en halvtime Fysisk Fostring på torsdager, og vi tar den ute. 

Jeg lærer de noen “gammeldagse leker”, deriblant Alli Allå. Vel, jeg sto, og ga hintet “Noe som kan spises på S”. Mange forslag, ingen gjetta rett, så de fikk en J også. Altså, noe som kan spises som begynner på SJ. Sistemann i rekka tenker seg om en stund, og når han får ballen, kommer det:” Sjampong?”

Min kollega Liv kikker på meg, og vi, sammen med hele klassen, knekker sammen i latter.

En ordinær torsdag

Savner korøvingene på torsdagskveldene, savner noen av mine nære venner.. JB, for eks. Bare å kunne stikke innom den der sprudlebøtta av ei venninne…. Bare for å sitte under kjøkkenvifta med et glass pepsi, hehe—

Men jeg trives her ute, tross alt da. Har en spennende, utfordrende jobb, og herlige kollegaer. Det betyr MYE!  Har såklart hesta her ute, og det gjør jo at et par timer om dagen  går til dem. Ronja er utbryterdronninga, reineste Houdini! I dag sto hun i jordbærlandet og så heeelt uskyldig ut da jeg kom til dem. Kunne ikke annet enn å le litt, da det betyr at hun var småbetuttet av å ha stengt seg selv ute fra maten.

Nå hører jeg på Göteborgsmusiken sin Nissenes marsj, herlig, klassisk musikk. Julestemninga har angrepet for fullt! Strikkepinner og heklenål arbeider for fullt- og julekort renner ut når jeg setter meg med papirarbeidet. Synes jo det er artig, høsten og førjulstida er den beste tida av året. Det lukter høst, det lukter kommende vinter. Jeg liker kulda på denne tida.

Kommende helg er det Halloween, og elevene mine har varsla sin ankomst. Jeg skal alltids få overraska litt… (ser dere ikke for dere tannhjulene som virrer for fullt????) Det blir å finne fram heksehatten!!! Skal se om jeg husker kameraet, sånn at det kan foreviges litt. Og litt halloween-pynt må vel til . Finner vel ikke tak i grsskar her på denne øya, men papir-gresskar rundt stearinlys-lykta ute funker vel!!

Nå er rundstykkene i ovnen, klesvasken skal snart brettes, facebook er liten vits å drive med, da nettet her et temmelig ustabilt. Men det går jo på et vis da. Og et par-tre julekort…

Og så skal jeg sette meg meg en kopp te, og lese videre på Jostein Gaarders Vita Brevis, en spennende bok. Skal ordne meg lånekort i Tromsø, er litt større en biblioteket vi har på skolen. Trives!!

Vannøya- etter en måned….

Her kommer noen bilder for der evt nysgjerrige…

Har knipsa litt her ute… Se selv! 

 

… baker brød, et og et, fordi jeg mangler fryser. Det er kveldens oppgave. Det og koppvask… men først…en liten stund md en bok og en kaffekopp, for nå er brødet i ovnen, har varm kaffe, og livet er ganske ok! I morgen kommer foret til hesta, tre tonn tørrhøy. Ganske interessant, jeg må lempe alt inn i fjøset. Regner med jeg er skutt etter tre tonn lemping…  Men men!

 

Rein i hagen og is på bilen

Rein, ja. Du leste rett… I dag da jeg hadde vært på butikken, så sto det en haug med rein i hagen da jeg kom hjem. Jeg skal ha foreldremøte om ikke så lenge, så kjørte til butikken i stedet for å gå, og på den korte tida jeg var borte hadde det altså samla seg et tjuetalls rein. I hagen.

Nuvel. Is på veiene, det er hvitt i grøfta. Frossensørpa er vanskelig å gå på, men jeg nekter å synke så dypt at jeg kjører på jobb. Det tar bare fem minutter eller så, og da sier min fornuft at det er for nært å kjøre på jobb. Jeg går, jeg går, jeg går. Holder på å fryse i hjel enkelte morgener- vinden fra havet er sur. Det er kaldt å stå opp fra den varme senga, for så å gå ut i noen minusgrader.

Ellers- alt vel!

Vannøya

Sånn! Første uke på Vannøya unnagjort. Jeg tror jeg skal trives- selv om det betyr at jeg ikke får se min kjære så ofte. 

Ser ut til at jeg skal trives på jobb. Fine kollegaer og faglige utfordringer ser ut til å være hverdagen her.. En del fremmespråklige gir  også en viss utfordring. Det gleder jeg meg til å komme i gang med!

Gleder meg også til hesta kommer, ettermiddagssysler er viktige. Jeg regner med å ha Ronja og Barsken her i løpet av oktober. Skal bli spennende, da Ronja skal innkjøres og vennes til en del nye ting. Heldigvis er det et stort hestemiljø her ute, slik at jeg ikke er aleine. Ei på jobb har også en åring, så vi blir nok sikkert å samarbeide endel.

Har ellers truffet på dendel øyværinger- og det er som forventa. Mange trivelig, flotte mennesker- og de aller fleste vet at jeg er den nye lærern her..

Så forelska!!!

At det går an… å få så hjertebank, å ha så mange smil på lager, å le så lett, å ha så mye å prate om…

 

Livet er godt!

Om puslespill og sånt..

Livet er et eneste stort puslespill. Du har hjørnebrikker, som ofte er enkle å finne, og å finne rette plassen for. så har du de brikkene som ser helt like ut, men som aldri passer på flere enn en plass. Og så de brikkene som er sentrale, de som har tegn på seg som er avgjørende.

Vel. Boplass er sentralt. Uten det, så faller skjelden de andre brikkene på plass. Det er vel ikke uten grunn at det å ha en plass å bo er nevnt i behovspyramiden. Jeg har plass å bo, og snart er alt av møbler på plass. Det er en hjørnebrikke som er vesentlig.

Jobb- jeg må ha noe å leve av. En kan jo sikkert gå arbeidsledig en stund, men det er ikke noe godt når en har LYST til å jobbe…  Så at en jobb er på plass, det er godt.. også når denne brikken er på plass for kjære i mitt liv. Det at andre har det bra er viktig, det også..;)

Og kjærleiken, ja… Store kjærligheta, som kommer snikende innom, legger seg som en hånd rundt hjertet. På den ene siden har det en beskyttende virkning, en føler seg elska og beskytta, og det at det finnes et menneske som gir meg så mye….. det er en fantastisk følelse. Samtidig blir sårbar-brikken så mye mer tydelig. En er sårbar som kjæreste, fordi så mye av ens eget følelsesliv ligger i hendene på en annen.

Men så kan en filosofere. Kjærligheta er noe ingen kan greie seg uten, ingen kan leve et liv uten noen sinne å elske. En elsker og er glad i de en har rundt seg, søsken, foreldre, barn, gode venner, – men som Isabel Allende har sagt (fritt etter min egen hukommelse):

Kanskje er vi i verden for å søke kjærligheten, finne den og miste den, om og om igjen. For hver ny kjærlighet som tar slutt, åpner det seg  et sår. Jeg er full av stolte arr.

Vel, akkurat nå er det ikke et åpent sår i meg. Akkurat nå blomstrer hjertet, tankene, følelsene… Livet er godt. Puslespillet mitt er ikke komplett, men det er kanskje ikke et poeng heller. jeg vil heller ha det godt med et puslespill som mangler noen brikker, enn å kjede meg fordi alle brikkene er lagt.

Høststorm

Jeg elsker høsten! Jeg elsker havet som piskes opp i grått og hvitt, bølgene som braker inn over land. Springfloa, som i går kom høyt, mye høyere enn vanlig. Herlig!!! Og så smaken av det salte, våte…. Følelsen mot hud og hender, når havet viser sin mektigste side..
Og jeg elsker hagen, når høstvindene får piska løs- alaskapilene som viser sin sølvgrå underside- og bronsebladene i hagen som vaier med sin fantastiske farge. Jeg elsker høsten- også innendørs. Stearinlys, en armkrok, en kopp te,en god film, eller bare den gode praten…

Sjalusi- tegn på kjærlighet?

Tankene har surret hele dagen. Jeg forundrer meg over mennesker som så åpenlyst er sjalu.
Jeg vet om familier som ødelegges av det, der den ene partneren med sin sjalusi overvåker, følger etter, og alltid mistenker det verste. Hvor har du vært? Hvor skal du? Du er et kvarter for sein…og så videre. Jeg vet om de som går til det skritt å sjekke mail og telefon- ikke fordi de forventer å finne, men fordi sjalusien driver dem til det.

Men hvorfor? Handler det om egen usikkerhet? Har de stakkars menneskene så liten selvtillit, at de aldri vil stole på partneren sin? Hva annet kan det være, i parforhold der den ene sykelig kontrollerer den andre? Jeg ville ikke finne på å være sammen med en som skal kontrollere meg. Sier jeg at jeg kommer ti minutter forsinka så er det dermed ikke sagt at jeg bruker de ti minuttene på å gå til sengs med en annen!!! Om jeg velger å dra på tur alene en helg, så ville det gjort meg temmelig sprø om jeg skulle ha en partner som ringte hver time for å sjekke. Sjekke hva jeg gjorde, hva jeg spiste, hvem jeg var sammen med- og så videre. Og så har jeg masse venner, mange av dem er fantastiske flotte menn. Men de er ikke menn jeg går til sengs med! De er menn jeg bryr meg om, er glade i, men ikke mer enn det. Og om min partnere skal sjekke det opp hver eneste gang, så ville han tatt sin død av det. for han vil lete, og lete og aldri finne, fordi det ikke er noe å finne!

Og sjalu kvinnfolk? Endda verre enn menn, faktisk. riktignok kan en mann med kontrollbehov være irriterende- og jeg har ganske enkelt sagt at om han jeg er sammen med prøver på det, så er det rett ut. Jeg orker ikke.

Men kvinnfolk. Sure, sjalu kvinnfolk som ikke a)kan godta at den de er sammen med faktisk vil være sammen med henne- ikke noen andre, eller b) om det blir slutt, ikke kan godta at det faktisk er over, og sjekker og styrer og prøver å kontrollere livet til noen de faktisk ikke har noe med. Kvinnfolk som sitter på kafe og forteller om det de gjør(ja, jeg opplevde det for en stund siden) mot eksen. Kan ikke han bare få være i fred da? Er det så rart at en mann ikke vil være sammen med et slikt menneske? Jeg håper at om jeg blir sånn, så skal noen sparke meg hardt bak og åpne øynene mine, for slike kvinner er djevelnes verk. Sjalusi er ikke kjærlighet. Det er frykten for at noen andre skal være penere, bedre- eller skrekk og gru- gi den mannen hun ikke kunne elske godt nok til å gi han den friheten et menneske behøver, et godt liv. Bedre enn det han hadde med eksen, til og med.

Jeg sier ikke at det alltid er slik, men fri og bevare meg for de damene som bruker masse tid og energi på en eksmann, i stedet for å bruke tid og  energi på å komme seg videre i livet, og skape en god hverdag for seg og sine.

Igjen. Sjalusi handler ikke om kjærlighet. Det handler om kontrollbehov, dårlig selvtillit, dårlig selvbilde og masse mer i den duren. Ingen av de egenskapene er gode, og handler slett ikke om kjærlighet. Det som er synd, er at sjalusien ødelegger. Den skaper aldri noe positivt, ikke for den som  utsettes for det- og ikke for den sjalu selv.