Temperament til tusen, men feig på bunnen

Jeg blir så sinna av og til. Jeg kan bli så sinna at jeg vil kaste opp, og tanken på at jeg må ta opp ting hogger til som en vred øks. Angsten er  igjen et faktum. Igjen, igjen.

Jeg liker det ikke. Jeg merker den lille spiren av angst hver gang en kollega sier”jeg må få to ord med deg”, og ikke sier noe om hva de to ordene skal være- da hogger den alltid like ubegrunna angsten til igjen, og gjør magen min om til en ukontrollerbar berg og dalbane.Jeg har kun en gang i mitt liv som arbeidstaker opplevd at det er meg som er temaet på samtalen- det har aldri vært noe farlig. Men likevel er angsten der, uvettig og vond.

Og så, av og til, så er sinnet mer berettiget. Synes jeg. Jeg har flytta fra leiligheta mi, og fått et hus istedet. Etter å ha vaska kloakken til husverten seks ganger, så fant jeg et annet sted å bo. Jeg ga beskjed om at jeg vaska leiligheta etter at hun hadde gjort opp for vaskinga av kloakken, og en kommode jeg hadde fått ødelagt. I stedet for jeg et brev i retur der jeg får regning for vasking. Og jeg kjente sinnet, vondt og ødeleggende. Jeg går ikke rundt og er rasende i lang tid- men barnelærdommen kommer tilbake, og gir meg i stedet en stygg smak i munnen.

Jeg er ikke langsint. Jeg bare går hjem og er fortvila, og stenger verden ute for en stund. Å late som ting ikke eksisterer hjelper på- en stakket stund.

En høne på Gjerdet og andre betraktninger, herunder flytepupper

Tråd 1:

Om Høner. Det sies at kjærligheten gjør den klokeste kvinne om til en dum høne.

Jeg bekrefter dette! Vi kvinner har en tendens til å tolke og fundere og vurdere- og jeg sier bare: fantastiske menn som holder ut med oss! De må ha vært skapt med et spesielt gen for dette. Jeg er ei hødeløs høne for tida, og du verden så forelska. Men et ord på skjeve er nok til å gi alle slags rare funderinger. kan ikke annet enn å takke kjæresten for tålmod og forståelse.

Tråd 2: Høne på Gjerdet.

Nytt hus, ja!!! Har flytta fra kloakken, ligger nå i seng i nytt hus- første natta. Huset var iskaldt, og åpne dører underveis i flyttelass-bæring hjalp ikke på. Jeg tok til slutt et bad, men det skal beskrives nærmere i neste tråd. jeg har flere soverom, ørten senger, et digert bad(kommer mer om det) et fullt utstyrt kjøkken, stue, spisestur… Herlig! Knallblå, geometrisk tapet i gangen, en åleglatt grønn trapp. Trappa kan forøvring beskrives som drapsvåpen, fordi den er malt med oljemaling, og kombinasjonen bratt trapp-oljemaling-ullsokker ikke er den optimale. Kommer garantert til å seile ned der en dag jeg har det travelt. Sann mine ord! Må vel presisere at boplassen heter Gjerdet. Ikke spør, jeg aner ikke hvorfor, og det ser ut til at ingen andre gjør det heller.

Tråd 3.

Visdomsordene om høna er hentet fra Marianne Fredrikssons bok “trekkfugler”.  Har lagt ut mer om boka på Boksida mi,  Bøkenes verden. Kommer mer der, om ikke høner da.

Tråd 4. En høne i karet….

Tok et bad til slutt, da kulda i kåken gjorde det umulig å sitte med boka i stua. Boka ble altså med. Jeg må si at et badekar er godt for selvtilliten! Det er ikke til å stikke under en stol at pupper siger. Med årene siger puppene nedover, men i badekaret oppheves gravitasjonen litt, og puppene henger ikke ned. De strutter OPP!! Jah! Herlig syn for selvtilliten. Forresten, badekaret er større ennVestfjorden. Det er dypt og langt, såpass at jeg i praksis kan ligge helt utstrakt uten å få kroppsdeler over vann. Bortsett fra hodet og hendene da… og toppene av flytepuppene.  Livet er godt for høna på Gjerdet!

Om puslespill og sånt..

Livet er et eneste stort puslespill. Du har hjørnebrikker, som ofte er enkle å finne, og å finne rette plassen for. så har du de brikkene som ser helt like ut, men som aldri passer på flere enn en plass. Og så de brikkene som er sentrale, de som har tegn på seg som er avgjørende.

Vel. Boplass er sentralt. Uten det, så faller skjelden de andre brikkene på plass. Det er vel ikke uten grunn at det å ha en plass å bo er nevnt i behovspyramiden. Jeg har plass å bo, og snart er alt av møbler på plass. Det er en hjørnebrikke som er vesentlig.

Jobb- jeg må ha noe å leve av. En kan jo sikkert gå arbeidsledig en stund, men det er ikke noe godt når en har LYST til å jobbe…  Så at en jobb er på plass, det er godt.. også når denne brikken er på plass for kjære i mitt liv. Det at andre har det bra er viktig, det også..;)

Og kjærleiken, ja… Store kjærligheta, som kommer snikende innom, legger seg som en hånd rundt hjertet. På den ene siden har det en beskyttende virkning, en føler seg elska og beskytta, og det at det finnes et menneske som gir meg så mye….. det er en fantastisk følelse. Samtidig blir sårbar-brikken så mye mer tydelig. En er sårbar som kjæreste, fordi så mye av ens eget følelsesliv ligger i hendene på en annen.

Men så kan en filosofere. Kjærligheta er noe ingen kan greie seg uten, ingen kan leve et liv uten noen sinne å elske. En elsker og er glad i de en har rundt seg, søsken, foreldre, barn, gode venner, – men som Isabel Allende har sagt (fritt etter min egen hukommelse):

Kanskje er vi i verden for å søke kjærligheten, finne den og miste den, om og om igjen. For hver ny kjærlighet som tar slutt, åpner det seg  et sår. Jeg er full av stolte arr.

Vel, akkurat nå er det ikke et åpent sår i meg. Akkurat nå blomstrer hjertet, tankene, følelsene… Livet er godt. Puslespillet mitt er ikke komplett, men det er kanskje ikke et poeng heller. jeg vil heller ha det godt med et puslespill som mangler noen brikker, enn å kjede meg fordi alle brikkene er lagt.

Høststorm

Jeg elsker høsten! Jeg elsker havet som piskes opp i grått og hvitt, bølgene som braker inn over land. Springfloa, som i går kom høyt, mye høyere enn vanlig. Herlig!!! Og så smaken av det salte, våte…. Følelsen mot hud og hender, når havet viser sin mektigste side..
Og jeg elsker hagen, når høstvindene får piska løs- alaskapilene som viser sin sølvgrå underside- og bronsebladene i hagen som vaier med sin fantastiske farge. Jeg elsker høsten- også innendørs. Stearinlys, en armkrok, en kopp te,en god film, eller bare den gode praten…

Sjalusi- tegn på kjærlighet?

Tankene har surret hele dagen. Jeg forundrer meg over mennesker som så åpenlyst er sjalu.
Jeg vet om familier som ødelegges av det, der den ene partneren med sin sjalusi overvåker, følger etter, og alltid mistenker det verste. Hvor har du vært? Hvor skal du? Du er et kvarter for sein…og så videre. Jeg vet om de som går til det skritt å sjekke mail og telefon- ikke fordi de forventer å finne, men fordi sjalusien driver dem til det.

Men hvorfor? Handler det om egen usikkerhet? Har de stakkars menneskene så liten selvtillit, at de aldri vil stole på partneren sin? Hva annet kan det være, i parforhold der den ene sykelig kontrollerer den andre? Jeg ville ikke finne på å være sammen med en som skal kontrollere meg. Sier jeg at jeg kommer ti minutter forsinka så er det dermed ikke sagt at jeg bruker de ti minuttene på å gå til sengs med en annen!!! Om jeg velger å dra på tur alene en helg, så ville det gjort meg temmelig sprø om jeg skulle ha en partner som ringte hver time for å sjekke. Sjekke hva jeg gjorde, hva jeg spiste, hvem jeg var sammen med- og så videre. Og så har jeg masse venner, mange av dem er fantastiske flotte menn. Men de er ikke menn jeg går til sengs med! De er menn jeg bryr meg om, er glade i, men ikke mer enn det. Og om min partnere skal sjekke det opp hver eneste gang, så ville han tatt sin død av det. for han vil lete, og lete og aldri finne, fordi det ikke er noe å finne!

Og sjalu kvinnfolk? Endda verre enn menn, faktisk. riktignok kan en mann med kontrollbehov være irriterende- og jeg har ganske enkelt sagt at om han jeg er sammen med prøver på det, så er det rett ut. Jeg orker ikke.

Men kvinnfolk. Sure, sjalu kvinnfolk som ikke a)kan godta at den de er sammen med faktisk vil være sammen med henne- ikke noen andre, eller b) om det blir slutt, ikke kan godta at det faktisk er over, og sjekker og styrer og prøver å kontrollere livet til noen de faktisk ikke har noe med. Kvinnfolk som sitter på kafe og forteller om det de gjør(ja, jeg opplevde det for en stund siden) mot eksen. Kan ikke han bare få være i fred da? Er det så rart at en mann ikke vil være sammen med et slikt menneske? Jeg håper at om jeg blir sånn, så skal noen sparke meg hardt bak og åpne øynene mine, for slike kvinner er djevelnes verk. Sjalusi er ikke kjærlighet. Det er frykten for at noen andre skal være penere, bedre- eller skrekk og gru- gi den mannen hun ikke kunne elske godt nok til å gi han den friheten et menneske behøver, et godt liv. Bedre enn det han hadde med eksen, til og med.

Jeg sier ikke at det alltid er slik, men fri og bevare meg for de damene som bruker masse tid og energi på en eksmann, i stedet for å bruke tid og  energi på å komme seg videre i livet, og skape en god hverdag for seg og sine.

Igjen. Sjalusi handler ikke om kjærlighet. Det handler om kontrollbehov, dårlig selvtillit, dårlig selvbilde og masse mer i den duren. Ingen av de egenskapene er gode, og handler slett ikke om kjærlighet. Det som er synd, er at sjalusien ødelegger. Den skaper aldri noe positivt, ikke for den som  utsettes for det- og ikke for den sjalu selv.

Søndag frokost…

Deilig å våkne en søndag morgen, innse at det er grytidlig, og legge seg langt innunder den varme dyna igjen.. Sove et par timer til, og så stå opp. Ta en lang dusj, spise frokost- ferskt brød, Tropicana-jus, salami….

Deretter gå ut, kjøre tur.- bare nyte at det er sol, at høstværet kan være så inderlig vakkert, så inderlig friskt. Har du kjent lukta av høsten? Det stikker i nesa, tar med seg beskjed om at vinteren skal komme- men ikke enda. Først flere soldager, flere netter med bål i fjæra, vindkast- og gulnende høsttrær.

Livet er godt for den som vet å se gledene i livet.  

Da går igjen tankene til Elisabeth, og en tanke om sorg sniker seg inn.

Skrotnisse

En liten tanke på en fredag. Jeg skal flytte. Jeg pakker og pakker, rydder, og kaster. Ikke minst! Jeg har fylt en sekk med klær, et par esker med loppemarked-ting, har innsett at jeg har dobbelt opp med kjøkkenutstyr- og har innmari masse papir!

Hvor kommer det fra?

Jeg tenker plutselig at jeg er en del av forbruks-samfunnet. Jeg kjøper og kjøper, og samler. Men i stedet for å bruke opp, så kjøper jeg gjerne mer. Jeg skjemmes egentlig over å innrømme dette. Jeg har hatt et oki forhold til mat. Min mor har lært meg at å kaste mat er sløsing, og dermed så spiser jeg rester.  Og det plager meg ikke, fordi endel av restematen er faktisk knallgod. Jeg kommer altså ikke til å slutt med det. Ei heller å høste av naturen.

Men kjøpinga. Jeg har fire store kasser med hobbyutstyr- minst. Jeg kommer aldri til å bruke opp alt, for noe av det har jeg allerede hatt i flere år. Og strikkegarn- jeg har et par bæreposer med restegarn. Restegarnssokker, tenker jeg. Men jeg vet ikke når det kommer til å skje. Jeg liker å strikke, men hater å feste tråder. Intensjonen er god, altså. Men å kaste garnet? Penger spart er penger tjent, heter det i et gammelt ordtak.

Jeg skal strikke mer i høst, jeg skal . Det blir hjemmelaga julegaver til alle i år!

Rykter og slarvkjerringer- og kristendom

Går du på gaten en dag med en dame, så hviskes det visst, skjønt det koster å si det: AHA! det er henne han der trekker a’ med- hun er, ja hun er (er det noen ting i det?)

Og går du på gaten en dag med en herre, så hviskes det også i klynger og klikker: Det er noe galt med han der og han derre, man ser dem jo sammen bestandig, vær sikker!

Og sitter du hjemme og ingenting hører, så hvisker din nabo med rørende iver: her foregår noe bak lukkede dører, Gud vet hvilke lønnlige ting han bedriver!

Å, godtfolk er virkelig stygge og slemme! Men her er et råd som til nytte kan tjene: Gå ikke på gaten og sitt ikke hjemme! Fly damer, sky herrer, gå aldri alene!

Jeg kan ikke dy meg, jeg må kommentere folk generelt her nå. Jeg blir litt oppgitt over, unnskyld at jeg sier det, men særlig kvinner- kvinnfolk!- som absolutt må bringe videre ting som er sagt. Ikke nok med at de bringer videre, men de legger til, overdriver, forteller gjerne det de tror lytteren vil ha- og så videre.

Aner dere hvor mange liv dere kan ødelegge på det viset?? Slarv og skravling, nysgjerrighet og ryktespredning. Jeg kommer fra et kristent miljø, og jeg skulle tro kristne folk hadde mer vett enn som så, og så viser det seg at de er noen av de verste for tiden. Det er de som bringer de verste ryktene, slarvet, den ondsinna baksnakkinga. Og unnskylder seg med at *nei, jeg lyver ikke, jeg bare sa…* Jatt, jatt, jatt! 

Du glemmer at det står noe vesentlig i den bibelen som skal være din rettesnor: “det du gjør mot en av mine minste, det har du gjort mot meg”