En nydelig dag i de Vannøyske fjell..
Jeg med Barsken og Carina med Red ut på tur. Fantastisk dag!
En nydelig dag i de Vannøyske fjell..
Jeg med Barsken og Carina med Red ut på tur. Fantastisk dag!
Her kommer noen bilder for der evt nysgjerrige…
Har knipsa litt her ute… Se selv!
… baker brød, et og et, fordi jeg mangler fryser. Det er kveldens oppgave. Det og koppvask… men først…en liten stund md en bok og en kaffekopp, for nå er brødet i ovnen, har varm kaffe, og livet er ganske ok! I morgen kommer foret til hesta, tre tonn tørrhøy. Ganske interessant, jeg må lempe alt inn i fjøset. Regner med jeg er skutt etter tre tonn lemping… Men men!

Kveldstur i på Kvaløya, med gode venna…

Grave i sanda var en tidtrøyte som Frøya satte pris på.

Frøya-liten


Når en kan våkne og sola skinner inn soveromsvinduet, og gjør det så varmt at en ligger oppå dyna, ikke under. Eller når en kan ta det ene glasset med vin ute på verandaen, og sommervarmen har gjort stoler og bord varme på forhånd. Og stranda! Jeg har bada denne sommeren, svømt noen lengder. Det er faktisk mange år siden sist.
Gode venner som kommer for å ta en kopp kaffe, eller vennemiddag med god mat og drikke. Jeg samler innimellom mine venner, og det som kan være morsomt, det er å blande ulike mennesker. Jeg har prøvd det noen ganger, og det er alltid morsomt. Eller mine nærmeste venner, som bare kommer innom noen minutter, som får seg en brødskive eller to.
Og så: sol, regn, nye gummistøvler i tillegg til de seks parene jeg hadde, skyer, strålende solskinn, sitte i shortsen på verandaen, eller bare nyte de inderlig vakre solnedgangene nå i august. Treffe slekt, kjøre tull-tur med lillesøster, fisketur i Kildalen, fjellturer. En kan finne mye godt i livet, om en bare verdsetter de små tingene.
En stopp langs veien kan gi utrolig flotte bilder- eller bare avsløre noen værfenomener som er spesielle. Her er noen glimt…


Han hadde vel rett, han som sa at bak skyene er himmelen alltid blå…

Utsikt ut Storfjorden, mot Lyngen. Regnværsbyger med godvær bak!

Sola gløtter igjennom, og bader et øyeblikk landet under.
Ei tørr myr, med masse myrull..
Vaie i vind, skjør, sterk…
Kvit som det kvitaste kvite…
Vart, stille, sammen…


Myrullslandskap
Jeg fant et motiv, på vei hjem fra jobb i dag. Passerte Lyngsalpene, og midt i regnbygene slo lyset igjennom. Kameraet fram, og motivene tryllet seg fram i søkeren…

Fantastiske gråtoner i skyene

Midt mellom fjellene skinner lyset på en av breene i Lyngsalpene

Lys og mørke i skjønn forening.

Min fantastisk kosete hest, Ronja! Lykkeligere dyr finnes ikke, hvis noen gidder å klø henne i ansikt og på bringa.
Et minne fra fjor sommer:
Sommerjobb som journalist, og dekker åpninga av ny sesong i lakseelva. Avisa lokker med premie til førstemann med bilde av fangst, og en kar ringer noen minutter over ti. Vel, jeg drar . Han instruerer at jeg må ha støvler med.
Vel, støvlene på, og opp i elva. Vel framme møter mannen i omkring syttiåra meg, og kikker ned på mitt rutete fottøy. “Men tausa, det der e no vel ikke støvla! Dem e jo så små!” Jeg har støvler opp til knærne, og en gryende forståelse av at jeg må ut i vannet. Jada, vi skal krysse en elv, liten sammenlignet med hovedelva, men med ca fire meters bredde og vann i lårhøyde.
Han kikker litt på meg, og foreslår å bære. Vel, jeg er ikke noen lettvekter, og så skrekkscenariet for meg. Mann i syttiåra, meg og kamerautstyr. Hmmmm… jeg hopper elegant ut av støvlene, vrenger av dongeribuksa, og vasser over. Idet jeg tar på meg klærne, og den lattermilde mannen foran meg er klar til å gå videre, ser jeg det. Fire måpende menn bak meg, alle har fått noen glimt av min nye, hvite blondestringtruse.
Et par kommentarer på finsk gjør at jeg skjønner at de fire har fått en opplevelse de ikke hadde forventa oppe i elva. Og forresten; de sto pal da jeg kom i retur. For jeg måtte jo over en gang til.

Stein er så mangt- fra det hvite i et ellers grått berg, til den gamle arbeidsbrakka i skiferbruddet fra sekstitallet.
Siste kommentarer