HER ER ADRESSA:

http://lattertrollet.blogspot.com

KOM DIT- JEG ER FREMDELES DEN SAMME…..    OPPDATERER OMTRENT DAGLIG!

Helga i seg selv var morsom- man ender opp med å bli ganske godt kjent med de man deltar sammen med!

Grunnen er at dama som ringte fra NAV ringte med skjult nr, og da jeg endelig, angstfylt og pissredd tok telefonen, og faktisk kommenterte det skjulte nummeret, så svarer dama i andre enden at dette er NAV sin policy- og ikke noe hun kunne gjøre noe med. Jeg grubla i to dager, og sendte så en mail, der jeg blant annet skrev at dette ikke er en ok måte å møte folk på. Det er mange som strever med angst, og det er forferdelig at etaten som liksom skal hjelpe oss- gjør at vi på sett og vis blir sykere. 

Jeg fikk svar! Arbeids og velferdsdirektoratet  henviste til NAV lokalt (som jeg ikke har fått noe svar fra), mens  helsedir ba om å få saken utreda og forsvart. Hehe. Venter i spenning!!

Fantastisk lys! En fin fisketur, med massevis av småsei som bet på!

Jeg fant: Enda mer penger, gjemt innimellom novella om kvinnfolk(som faktisk er gansk morsom) og en oversikt over hvordan hjernehalvdelene samarbeider.  Jeg fant hestepasset, som jeg har lett som en gal etter da Ronja fikk nytt hjem. (Og da innså jeg at jeg har for mye ting)… Jeg fant gamle skoleoppgaver, og en enorm mengde ark, tegninger og utklipp som jeg hadde tenkt skulle brukes til kortlaging. Det meste av det ante jeg ikke at jeg hadde..

Ok. Jeg kom fram til at bestefars gamle ord om at en skal lagre ting i ti år, for deretter å snu det og lagre det i ti år til- i tilfelle en får bruk for det- ikke funker for meg. Jeg kasta. Jeg brukte ikke den strengeste handa, for jeg innser at det fremdeles er ting og tang jeg kan kvitte meg med; men se bare her hva som faktisk gikk i søpla: ti gamle limtuber, en haug med gamle skolepapirer, ting tang og småting som jeg ikke ante at jeg hadde,  gammelt hobbyutstyr som har gått ut på dato for lengst,  brev jeg leste, lo og mimret over- og brant. Jeg fant til og med et utkast til mitt testamente- et jeg ikke huska at jeg hadde skrevet! Fantastisk..

Nuvel. Rydde er kjedelig, men du verden så nyttig.. Nå er det bare å overbevise samboeren om å rydde sitt også…

Jeg vet ikke hvorfor. Boka er rørende, men langsom. Den skaper noe i meg, en følelse, en smak, et minne. Jeg får så lyst  til å skrive noe selv, sette egne ord på papiret. Jeg vet bare ikke hva jeg skal skrive, jeg har ingen fortelling der inne. Bare ord.

Jeg har diverse til jule-produkter, jeg har stoff og symaskin, utstyr til scrap og kort, en hel mengde penner, blyanter, tusjer, akvarellmaling, akrylmaling, en million pensler i ymse fasonger og størrelser, osv osv…

Jeg bestemte meg for at det jeg ikke har brukt det siste året, det skal ikke lenger oppbevares- det skal gis vekk. SStraumfjordnes skole (   http://www.straumfjordnesskole.no )  blir sikkert fornøyd med det- to plastkasser med diverse ting blir levert dit. Hvorfor ikke? Jeg trenger plass til det jeg faktisk SKAL beholde og holde på med, og de får hobbyting for en tusenlapp eller så. Grei deal, tenker jeg.

Dagens middag ble en utfordring for smaksløkene. De er så bedøvd etter at måltidet er over, at jeg ikke smaker noenting av sjokoladepuddingen jeg har til dessert. Men det var nydelig mat!!

til 2 personer:

2 vårløk

2 blader kinakål

3 kyllingfileter

3 ss chilisaus

1 bx ananas (liten boks)

1 ts red curry paste

salt

1/2 ts garam masala

ingefær, koriander

vann, ca 1 dl

Stek kyllingfilet i biter, hakka vårløk og kinakål i strimler, til kyllingen er gjennomstekt. Ha på garam malsala og salt.

Ha i chilisaus, ananas (inkl saften) og curry paste. Ha i litt vann hvis du ønsker litt mer saus. La koke i ca 5 minutter. Krydre med litt koriander og ingefær hvis ønskelig.

Server med ris!

STerkt, men absolutt nydelig!

By the way: Da vi var ute og fiska hadde vi en fin tur, med noen overraskelser på lager.

Sto og sveiva inn snøret, da jeg hørte det krasle i jakka mi, som lå på berget et par meter bak meg. Jeg snur meg og kikker (med det resultat at sluken kjører seg fast i tanga), og ut av jakka kommer en mink. Ja! En mink! Den løp selvsagt avgårde, vi lo og prata litt om det- men så: Noen minutter etterpå kommer den igjen, denne gangen snusende rundt beina mine. Vi kasta selvsagt fisk til den- minst halvparten av det vi fikk den natta ble minke-mat. Den var å vandra omkring oss hele tida mens vi var der, på jakt etter mat. For å si det sånn: den sulter ikke, etter det etegildet vi sørga for. Det var ingen rester igjen til måkene etterpå, ikke så mye som en liten spor!

Det var en nydelig natt, og det å fiske i mørket gikk også bra. Etter hvert kom nisa- og selv om vi ikke så den, så hørte vi tydelig pustelydene. Herlig!